fredag 11. mars 2011

Salt i barnemat

Foto; Carlos Porto


Selv om lillesøster får mat krydret med urter, holder vi oss unna salt.

Smaken på det søte er vi født med. Det er gunstig, vi ønsker jo at de små skal ha lyst på morsmelk - som jo er ganske så søt. Om det er veldig gunstig for meg akkurat nå, at jeg er født med lyst på søtt, det kan jo diskuteres..

Smaken for salt mat er innlært. Smaksløkene venner seg til et visst nivå av salt i maten, også må vi ha den mengden der for at maten skal smake. Dersom vi tok bort saltet, ville vi synes at maten smakte ... ingenting. Og akkurat som man lærer seg til å bruke salt, kan det avlæres. Mamma og pappa gikk gjennom en avvenning da storesøster begynte å spise middag sammen med oss. Det er lurt å ikke bare kutte det helt ut, men trappe gradvis ned. Men, det er en annen historie.

Spedbarn trenger kun minimale mengder salt, og får akkurat passe mengde fra morsmelk/erstatning. Derfor er det helt unødvendig å tilsette det til babymat. Dessuten har ikke spedbarn lært at man skal ha salt i maten. Vi har lett for å tenke at de har samme smaksløker som oss, men den middagen du synes er kjedelig og mangler salt kan være en smaksbombe for de rene babyganene.

Spedbarn har også begrenset evne til å skille ut overflødig salt fra kroppen. Organene er enda i utvikling og tåler mindre enn hos oss voksne. Salt er derfor helt unødvendig og rett og slett helsefarlig for de små kroppene. Lillesøster får holde seg til urter av ulike slag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar